1504 - 140/4 Larsgård



Tunet vårt i gammel tid
 Maleri av hjemmetunet vårt fra før 1950

Velkommen til gårdshistorien 
for 
gn 140 bn4 
på Larsgården i Ålesund 
fra eldste brukstid og fram til i dag.

(Denne nettsida er i stadig utvikling og forandring da stoff legges ut etterhvert som det kommer til)

Velkommen til et lite blikk inn i historien for  bruksnummer 4 på Larsgåden i Ållesund, til å bli kjent med historein både for folk og jord.  
Hovedsaken er fra min oldefar Nils Eriksen Finnes og fram til i dag.  Han kjøpte bruket på auksjon i 1875.  Her er og vil fortsatt komme litt om den enkelte bruker fra  "Lars" på 1600 tallet og alle de som siden brukte og eigde.
Grunnlag for det historiske  er hentet i hovedsak fra "Gardssoge Borgund og Giske" bind 4.. 
Mye spennende historie skjuler seg også i gamle sorenskriver- protokoller og herfra har jeg hentet flere dokumenter som hver på sin måte forteller om forholdene og folkene som bodde her.



De første brukerne

BORGERSETA I BORGUND & ÅLESUND
– om de som bosette seg og tufta byen vår –
— av Bjørn Jonson Dale — om "Borgerstanden i Ålesund"

 Larsgarden
Det opphavlege namnet på staden var Sundet. Seinast i 1629 var borgaren LAURITZ PEDERSEN etablert som kremmar her. Han har truleg gitt plassen namn. 

I 1619 tok ein Lauritz Pedersen fra Sunnmøre borgarskap i Bergen, og dette kan ha vore same mannen. Lauritz Pedersen er seinast nemnd i 1667.

LARS KJØSTELSEN, mest truleg lensmannsson fra Eikrem i Bolsøy, Romsdal, sette seg ned her kring 1674, same året som han tok borgarskap i Bergen; han sa opp borgarskapet i 1687og døydde i 1691 eller 1692.

Enka ekta kring 1694 ein annan romsdaling, ANDERS LARSSEN AARØE fra Ytre Årø i Bolsøy, som handla her til han døydde i 1714.
Enka overlet då handelen til sonen HANS LARSSEN SMITH. Han var i verksemd like til 1760, handelsskatt 1744-60, og døydde i 1765. Av Larsgarden kunne det i 1749 svarast 8 rd årleg i staden for konsumpsjon og handelsskatt.

Enka etter Hans Larssen selde borgarsetet og garden i 1769 til ANDERS LUTH på Nørveneset, som kanskje handla på her ei tid, men i 1785 blei ikkje staden rekna som kremmarsete. Det kan sjå ut til at Luth budde på Larsgarden. 

I 1801 budde sonen hans, Johan Windeler Luth, på staden: før handelsmand, nu bonde og gaardbruger, jmf Lorkeneset. Etter han brukte sonen Johannes Boldt Luth Larsgarden til 1853, fra 1819 berre eitt av bruka.

Historisk overblikk:

Lars (Lauritz)  Pedersen antagelig også kjent som "Bonde Lars" er navnet på den først kjente mannen som satte spaden i jorda her og som gården fikk sitt navn etter.  Han var en "strandsitjar " under Store Nørve.  
I 1699 ble Larsgården skyldsatt (skattelagt) som egen matrikkelgård  Matr nr 139.  I historia står det ... 1666 "Af øde ryddet.."
I utgangspunkter var det en gård  på Larsgården, og den hadde opp gjennem tidende flere eiere, og brukere fra forskjellige familier.  Etterhvert ble det ryddet nye "plasser" under Larsgården.  Tre ble egne gårder og noen lagt inn under det som nå er "Davidsengården", som ligger der det første gårdstunet låg.    
.
Den første eier var presten i Borgund, Kristoffer Hiermann. Han stod som eier fram til en av de som var brukere kjøpte gården i 1709.
Lars Kjøstelsen Smit overtok drifta på gården i 1670, han begynte også som handelsmann herifra.
Enka etter Lars, Karen Nilsdatter giftet seg så med Anders Larsen Årø som lovte å gi de små barna til enka en "Christelig opptuktelse".  Han kjøpte gården i 1709 etter å først ha drevet på bygsel(leige).  Han også dreiv handel.  Gården var nå vokst til et rikholdig bruk av hus, dyr og utstyr.  
I 1723 kommer Hans Larsen Smit (sønn av ovenfor nevnte Lars) og kjøper gården. Han drev jorda og handel til sin død.  Han var gift med datter til kapellanen i Borgund: Margete Windeler.

I fra 1765 er det Anders Jonsen Luth som får skjøte.  Han var gift med Helene Sofie Myller.  Han dreiv  både jord og handel.  Sønnen Johan Windeler Luth overtok  i 1790. Han var gift med Jacobine Boldt.   Og så er det deres sønn Johannes Boldt Luth som overtar i 1807.  Kona hans er Kristi Hansdatter Urke.  Han har gården på bygsel fram til 1814 da presten i Borgund: Baade, kjøpte gården på auksjon.  Johannes er fortsatt bruker av gården, og holder fram med også det når gården i 1819 blir solgt til Andreas Lange.  

1819 blir et merkeår i Larsgårdens historie. Nå blir gården delt i to..  Kjøperen Andreas Lange tok selv over det bruket som låg mot vest (Davidsen ) mens på bruket mot øst, her hos oss var det Johannes Luth som styrte fram til 1853.  

Vår gård får ved denne delingen bruksnummer 2 og løpenummer 370 d. På 1880 ble det utskifting,det vil si at en trakk opp grensene mellom bruka på en slik måte at alle fikk sin jord samlet. Se eget avsnitt om dette. På denne tida ble det også en regulering av skattegrunnlaget for gårdene. Ved en senere matrikkelregulering fikk Larsgården gårdsnummer 140 i stedet for 139, og vår gård ble da bruksnummer 4. 

Fra 1853 blir det nye brukere og eigere på på bn 2 lnr 370d. Nå er det kjøpmann Fauske som kjøper, og han bygsler bort til Peder Nilssen fra Skodje som blir leiglening her. Peder Nilsen og Kona Synnøve Gurine ser ut til å beholde samme status når Anton E. Magnussen kjøper gården i 1865. Han eier kun kort tid før han selger videre til Østen Olsen Heen i 1868. I 1871 selger Heen så videre til Mads Knutsen Magerholm, fortsatt med kår til Peder Nilssen og kona. Og kår til Peder Nilsen er et sentralt tema i forhandlingene også når oldefar Nils Eriksen Finnes kjøper gården i 1875.
Når Peder Nilsen og familien flyttet fra Larsgården vet jeg ikke, men i folketelling for Ålesund 1875 er P. Nilsen oppført som bødtker med hus på Brunholmen. Han hadde tre barn, Lauritz, Nils og Peder som alle ble født på Larsgården. Lauritz ble slakter med tilhold på Gåseide.De to andre barna vet jeg ikke noe om, heller ikke hvor lenge P. Nilsen beholdt kårytelse fra gården.
Det ser ut til at Peder Nilsen er den som får oppført det første naustet her på gården. Mer om dette senere.
De to bruka hadde felles fjøs, teiger som låg omhverandre samt noen felles fisketørkingsplasser. Utskiftinga på 1880 tallet og avtaler brukerne selv gjorde forenklet mye. 

Det første huset her hos oss samt naustet ble antagelig bygd på 1800-tallet. Dette vil komme fram i et eget kapittel. 

I 1875 kjøpte oldefar gården på auksjon fra Harhams Sparebank. Den endelige auksjonen ble holdt på sorenskriverens kontor den 9. november 1875, men det ser ut til at han allerede i mai hadde fått løfte på eiendommen og betalt 410 spesiedaler for gården med "alle dens herligheder og forpligtelser " (Se nedenforstående panteobligasjon). Merk at en av forpliktelsene var å respektere kåret til Peder Nilsen og kona.
Nils Eriksen Finnes Larsgård drev gården fram til han døde i 1906. Da satt oldemor Ragnhild igjen i uskiftet bo og var gårdens driver fram til hun i 1914 skjøtte gården til sønnen, min bestefar, Peder N. Larsgård. I 1956 fikk så min far, Nils Andreas Larsgård skjøte og tok over som 3. generasjon. Etter at han døde i 1980 ble det min mor Anny ( Andrea) Larsgård som tok over eierskapet.
Oldefar gjorde et stort arbeid med å få gården i faste former. Bestefar gjorde ikke mange endringer, men i hans tid ble sjøbuda bygd og stykket "Solungen" solgt  til Heriksen.  Han fikk 
 og utskilt tomt til "tante Gyda". 

Det var i pappa og mamma sin tid at de store endringene kom, først med salg og bortbygsling av "Vågen" til Shell på tidlig 60 tallet. (salgsdokument kommer), og så kom reguleringsplanen fra Ålesund kommune som tok mye av jorda til boliger. Slik ble drifta på gården lagt ned midt på 70 tallet, og dermed ble det knapt 100 år med jordbruk for vår slekt som i 2015 kan feire 140 års jubileum for tilhold her.


Grunnbok (utskrift av Panteregister) for gn 140 bn 4 fra 1868 til 1951 side 1 av2

 



Har du stoff eller kommentarer, ta kontakt med: k.larsgaard@gmail.com