De som ikke var selveiere, Husmenn og Legdsfattige

Det var den sørøstre delen av Larsgården som ble dyrket først.  Som kartet (se froklaringer) viser var det her den oppdyrkede delen av Larsgården lå, og her ble jordene liggende omhverandre (teigblanding) da gården i 1819 ble delt i to mellem Johannes Bolt Luth (som nå ble leiglending på østre del) og Andreas Lange som den nye eieren av Larsgården.

Utover 1800 tallet ble andre deler av Larsgården ryddet og dyrket ved at "Husmenn" fikk leige avgrensede steder til å rydde og dyrke mot betaling og arbeid. Det var da gårdeigeren, Andreas Lange, som bygslet jordstykkene til den enkelte.  I 1801 viser folketellinga at det allerede da var en "Husmann med jord" og en "Husmann uten jord her, Det var Claus Hansen og kona Marthe Olesdatter med sønnen Andreas og Claus sin mor Ingeborg Siursdatter som hadde plassen "Kraanen", og Einer Larsen med kona Magnhild Olesdatter.  Disse to hadde ikke jord, de hadde mest sansynlig husrom i gårdstunet.

De to eldste plassene på Larsgården er   Kraanen og Samundsplassen. Siden kom Gardkroken, Klungrevik, Skjervaplassen og Andreasplassen. Noen av disse ble etterhvert egne bruk der brukerne fikk kjøpe stedet, andre deler ble nye bruk ved at nye generasjoner i gårdeigerfamilien (Lange) fikk overta.  

Husmennene eller plassemennnene som de også ble kalt fikk tinglyste Festekontrakter utstedt av gårdeigeren. De inneholdt bestemmelser om hvor husfdyrene kunne beite,hvor de kunne hente torv og ved og hvor de kunne ta mold til forbedring av jorden. 
Det er og verdt å merke seg at en ikke skulle ta inn husfolk eller andre beboere uten gårdeigerens viten og vilje.

Kontraktenen hadde også med et avsnitt om rettighetene til konene om de skulle bli enker.

Festekontraktene inneholdt dessuten bestemmelse om Bygselsagift (engangsavgift) og årlig festeavgift samt antall arbeidsdager hos gårdeiger.  Det angis rundt 4 dager i året som faste arbeidsdager  hos gårdseigeren. Ble de bedt om mer arbeid skulle de ha vanlig dagslønn.  De fikk også kosten i arbeidsperiodene. Leiglendingen Johannes Luth var også berettiget arbeidshjelp fra plassemennene. 
Ofte var Husmennene jordeigerens mannskap på båten under torskefisket i Borgundfjorden på vinterstid, og med i notlag sommer og høst.

Julaften var betalingsfristen, og det ventet 25% forhøyelse om summen ikke ble betalt i tide.  Avgiftene var fra gammelt av fastsatt av kongen, og ble fornyet fra tid til annen.
Kontraktene inneholder også beskjed om at plassemannen skulle ryddde, dyrke og forbedre jordstykket sitt, og en tydelig beskjed om at han ville miste sin bygselrett om kontrakten blevanskjøttet. De ble også pålagt å omgås sine naboer og jordeigeren med høflighet.

Kontraktene for plassemennene viser at det ikke var noen uoverstigelig avstand mellem gårdeiger og fester. 

De forskjellige kontrakter vil komme i både original og transkibert versjon nedenfor. 

Samundsplassen:
Andreasplassen:
Klungrevik:
Skjerva:
Kraana:
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:33
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:34
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:35
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:35
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:36
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:36
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:37
ċ
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:39
Comments