Liv og arbeid

Gårdene på Larsgården var små og langt fra nok for en familie å leve av.   Så folk her var typiske "fiskerbønder". De drev jordbruk men hadde fiske og andre næringer å støtteseg på. 
Oldefar var slakter slik det kom fram av historia om han.  Og en av guttene hans, Andreas, tok det samme yrket.

Fra utskiftingsdokumenta gikk det fram at "Fisketørkigsplasser" var verdifulle områder.. Det var både naturlige berg og fint opplagte plattinger i fjæra som ble brukt.  Noen få steder kan en fortsatt se rester etter disse plattingen. Og klippfisktørking ble her som andre steder i distriktet en viktig inntekstkilde der både små og store var med. Jeg tar derfor også med avtaledokument mellom fiskeforhandler og tørker.  Den ivrige klippfisktørkeren på bildet er mamma, da de hadde det på samme måten på Kalvøya.

.
Klippfiskavtalen:
  

Fisket som folk både på Larsgården og ellers i Borgund var engasjert i var først og fremst torskefisket i Borgundfjorden 

 "Samson" var den første motorbåten som er nevnt i sammenheng med Larsgården.   Den var et felleseie  mellom  Edvard, Peder,  Rangvald  og Peter Larsgård innkjøpt og registrert i 1922 med  Edvard, bestefars bror, som skipper.  En båt som forteller om samhold og samarbeid mellom grunneigerne. Den viser også at de var tidlig ute med å ta motorbåt i bruk.  Det var en stor investering. Til langt ut på  -50 tallet var det fortsatt en del  robåter i bruk i Borgundfjordfisket.   "Samson" ble opphugd i 1938. Da kom det nye båter som neste generasjon kjøpte hver for seg.

 
     
 

Her er det pappa som setter garnlenka en fin marsdag i 1977 i nyebåten Mkr "Roben" M 703 A. Garna glir ut under nøye kotroll, merk "fotsteinen" som venter i pappas hånd på rekka.   
Til høyre er det pappa og Trygve som en grå vintermorgen  speider ned i sjøen etter en kvit flekk som forteller om fangst på vei opp!  Her er det fortsatt gamlebåten  "Kjell" M 271 B som er i bruk.

Pappa dreiv for det meste aleine, men med oss barna som ivrige medhjelpere, og av og til var mamma også mannskap.  
Under krigen var det streng kontroll med enhver fisker i Borgundfjorden.  Her er pappas kontrollskjema fra den tida.  Da hadde han  fast mannskap.. Legg merke til stempelet på det siste dokumentet.  Her er det M 271 B Kjell som er kommet i bruk
   
                                                                    



                                                   


 
Vår og høst var det Sildefiske i fjorden her ved oss.   Her er et par bilder fra det.  Det  virker  som  folket på Larsgården først var med i "Bergs Notlag" i Nørvasundet,  Bestefar var i alle fall disponent for notbåten "Kvik" M 203B som hørte til der.  Det var en robåt med seks årer, og kom i notlagets eie  fra 1920. I tillegg hørte det to mindre båter til..   En brukte robåt for ikke åskremme silda, og "ekkoloddet" var et blysøkke i en hampetråd.  Når det ble truffet av en sildestim kjentes det godt i hånda på han som holdt i snøret.
På femtitallet hadde grunneigerne på Larsgården eget "Notlag".  Da stanset denne aktiviteten opp og mer profesjonelle fangstfolk overtok markedet..
Dette stenget er "landet" ved sjøbuda vår, og tatt før krigen.  Antagelig er det pappa som står med hatt på det siste bildet.
                                                                                                                        
                              

  








 
    


Av og til var det fiske i fjernere farvann.  Her er det pappa som var med.  "Istind" ble bygd i Kristiansand og ble overtatt av Sunnmørseigere fra 1930."Istind" ble skrudd ned av isen i Vestisen under selfangst 30.mars-1936.    
 
    
                                                                                                                                                          Istind   
" Arktos" ble bygd i Haugesund.  Den sank under kullfrakt i begynnelsen av krigen i 1940.
                              





























  Etter at torskefisket var over i april var det murerarbeid som var pappas yrke.  Mange piper og grunnmurer ble satt opp av han.  Og ofte var vi håndtlangere til å lø og bære murstein.  Det kunne være en utfordring for han  å få med seg både spade, sold og kalkstamp m.m. når eneste befordringsmiddel var den svarte gamle "Raleigh" sykkelen.  Det ble lettere da han fikk  bil, "Moskwitch", tidlig på  -60 tallet.











Ċ
Knut Larsgard,
8. des. 2015, 00:20
Comments