De som ikke var selveiere, plassefolk og legdsfattige

De to eldste plassene på Larsgården er Samundsplassen og Kraanen. Siden kom Gardkroken, Klungrevik /Skjervaplassen og Andreasplassen.  Plassemennene fikk sine kontrakter utstedt fra gårdeigeren og de inneholder bestemmelser om hvor kyr kan beite og hvor en skal hente ved og torv, samt mold til forbedring av jorden. Det er og verdt å merke seg at en ikke skulle ta inn husfok eller andre beboere uten gårdeigerens viten og vilje.
Kontraktenen har også med et avsnitt om rettighetene til konene om de skulle bli enker.
Festekontraktene inneholdt dessuten bestemmelse om Bygselsagift ( engangsavgift) og årlig festeavgift samt antall arbeidsdager hos gårdeiger. Julaften var betalingsfristen, og det ventet 25% forhøyelse om summen ikke ble betalt i tide.  Avgiftene var fra gammelt av fastsatt av kongen, og ble fornyet fra tid til annen.
Kontraktene inneholder også beskjed om at plassemannen skal ryddde, dyrke og forbedre jordstykket sitt, og en tydelig beskjed om at han vil miste sin bygselrett om kontrakten vanskjøttes. De pålegges også å omgås sine naboer med høflighet.

Kontraktene for plassemennene viser at det ikke var noen uoverstigelig avstand mellem gårdeiger og fester.  Det angis rundt 4 dager i året som faste arbeidsdager for hos gårdseigeren. Ble de bedt om mer arbeid skulle de ha vanlig dagslønn.  De fikk også kosten under disse arbeidsperiodene.  Leiglendingen Johannes Luth var også berettiget arbeidshjelp fra plassemennene.
Forholdene på Vestlandet var merkbart bedre for plassefolk enn på Østlandet. 

De forskjellige kotrakter vil komme i både original og transkibert versjon her. 
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:33
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:34
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:35
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:35
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:36
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:36
ą
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:37
ċ
Knut Larsgard,
10. jan. 2017, 13:39
Comments