Vår famile på Larsgården

Ragnhild Rørstad og Nils Eriksen Finnes.

Dette er oldemor og oldefar som kom fra Hjørungfjorden og kjøpte gården her.  Ragnhild Petersdatter kom fra Sjurgarden på Rørstad og Nils Eriksen kom fra Finnes nede ved fjorden. De ble gift i 1867, og gjorde som så mange andre unge den gang, reiste ut fra hjembygda for å finne ei framtid for seg og sine. Noen dro til USA men svært mage stanset i Borgund, Sula eller Ålesund.

Oldefar hadde en søster, Brit, som ble gift med Halvor fra Ner -Saure i Hjørungfjorden.  De kjøpte gård i Olsvika (Gn 34 bn 4, Hlavardgarden), og deretter kom oldefar  med sin familie og kjøpte bruket Nerigarden ( Gn 33 bn 3)  i Alvika i 1868. Men dette ble bare en mellomstasjon da bruket ble tatt tilbake på odel i 1872.   Heldigvis åpnet det seg en mulighet på Larsgården og de fikk kjøpt her i 1875.

De fikk hjemmet sitt i gamlehuset som da var eneste huset her (bolighuset med torvtak på bildet).  De hadde fire barn da de kom hit, og i alt fikk de 10, hvorav 9  vokste opp

Oldefar ser ut til å ha vært en mann med "tak i".  Det kom også fram  da søster hans, Brit, ble syk i 1897.  Da var det oldefar som tok affære og  sendt henne til Bergen.  Han fikk vedlagte brev fra legen da hun kom tilbake. Antagelig hadde hun tuberkulose, men kom til krefter igjen og døde først i 1921. Brev fra legen i Bergen.pdf
(Det var ikke plass på TB sanatoriet Reksten, så hun ble sendt hjem med nødvendige medisiner og instrukser, og med ønske om at hun skulle komme tilbake til Bergen sommeren etter for videre oppfølging)  

Ingen av gårdene på Larsgården var store nok til å leve av. Eierne måtte også  ha andre inntektskilder.  Fiske og murerarbeid var en vanlig kombinasjon på 1900 tallet. Men oldefar gikk ikke den helt vanlige veien, han hadde slakting som yrke. Nedenfor ser du "Borgerbrevet"  eller slaktertillatelsen han fikk fra Magistraten i Ålesund:

Oldefar døde i 1906, og denne tillatelsen som skulle leveres tilbake om den ikke lenger ble benyttet, ble levert inn i 1914. Den fikk da en påskrift på baksiden, legg merke tilhvordan den er bevitnet.

Oldefar døde 9.juni 1906.  Da ble oldemor Ragnhild sittende igjen med gården sammen med døtrene Ragna og Anna. Yngstegutten Andreas som var slakter døde i 1902 bare 27 år gammel, dattera Gyda Severine døde i1899 og rakk kun å bli 23år. 
Eldstesønnen
Edvard hadde bosatt seg i byen (Volsdalen) i følge folketelling for 1900 ( Se nedenfor).  Etter at oldefar døde kom det til et hus nr 2, det som ble vårt barndomshjem, her på gården. Det ble opprinnelig bygd i ytre bydel etter bybrannen og så tatt ned og bygd opp igjen hos oss.  Ifølge folketellinga 1910, (se  nedenfor ) flytta  Edvard inn her med sin familie. Og søstera Birgitte som hadde bodd i Volsdalen hos han som tjenestejente var tilbake hos mor og søstre i gamlehuset. Anna og Ragna ble boende i gamlehuset så lenge de levde. Anna døde i -54 og Ragna i -67.  

Etter at oldefar døde ble"Onkel Edvard", som pappa alltid sa, den drivende krafta på gården. Han er nevnt som skipper på båten "Samson" som han eide sammen med bestefar og to andre grunneiere på Larsgården. Han var medlem  Ålesund skipperforening og var med flere båter både på frakt, fiske og forskningsturer,  blant annet en forskingstur tilfiskebankene ved Røst.  Mens han var skipper på fiskeskøyta "Svan" var en av de som klarte å få båt og mannskap trygt i havn den store orkan natta, natt til 14. oktober i 1899 da så mange omkom på Møre og Trøndelagskysten ( Titran katastrofa).  Uheldigvis fikk han den eine handa ødelagt i ei vinsj, og gårdsbruk og sjøliv måtte oppgis. Han flytta nå til byen igjen og starta forretning.
Slik er det at bestefar Peder blir bedt om å komme hjem fra USA for å ta seg av bruket. Usikre tider i Pequaming virket mulig også med til at han kom hjem. Han overtok gården i 1912 og fikk skjøte i 1914, (se under skjøter og panteobligasjoner)
Oldefar og oldemor dro fra Hjørungfjorden til Borgund for å skape seg ei framtid.  Fire av barna deres, Bernt, Peder, Inga og Birgitte dro i tur og orden til USA. (se denne sida)Tre ble værende der borte mens Peder kom hjem. 
De hadde også en bror Nils Rangvald Peder.  Han ble bare en dag gammel men rakk å bli døpt, enten av jordmor eller en av foreldra. Så i gamlehuset har det vært både gleder og sorger, og sikkert mye atlet på de som drog ut. 

På bildet her er oldemor Ragnhild  foran gamlehuset sammen med døtrene Ragna (tv) og Anna (th). Foran huset hadde de en fin og frodig hage med bærbusker og kristorn og de solgte av og til varer fra hagen på torget.
I bakgrunnen sees "nyehuset", og det kombinerte utedo/vedskjul og grisehus skimtes aller bakerst.









 Her er bestefar og bestemor, Peder og Sofie Larsgård vel hjemme fra USA.  De fikk hjemmet sitt i det nyreiste huset, mitt barndomshjem.  Bestefar ble 90 år gammel og døde høsten 1961.  Bestemor døde allerede i oktober 1946 og ble 71år gammel. Bestemor kom fra Sjurgården på Lille Nørve.
Tante Gyda tok studenteksamen ved Latinskolen og hadde arbeid som kasserer i Borgund Sparebank.  Hun bodde sammen med bestefar helt til hun i 1956 fikk tomt på "Gydahaugen" og bygde hus. Hun fikk problemer med synet på sine eldre dager.
Tante Gina ble gift med Leif Røssok fra Ålesund, og de bosatte seg i Johannesburg i Syd Afrika der han arbeidde som ingeniør.










Dette er brudebildet av pappa og mamma i 1946. De ble den tredje generasjon til å ta over gårdesn "med alle dens herligheter og forpliktelser" Andrea eller Anny som hun helst kalte seg var fra Kalvøya, så det var ikke så lang reise til Larsgården, men det kom en fjord i mellom.  De fikk hjemmet sitt først på loftet i "nyehuset", men ca 1950 flyttet bestefar og tante Gyda på loftet og vi fikk hovedetasjen.  Her skapte de et godt  hjem for seg og oss fem som kom til.
I 1956 ble gården skjøtt over på pappa  (se under skøterog panteobligasoner) men han hadde i mange år vært den som drev hovedtyngda av gårdsdrifta.  Pappa tok sertifikat i ung alder og skaffet seglastebil, men med den dårlige veiforbindelsen ble det  for usikkert å ha bilen stående ved Borgundbroa om nettene og i ledige stunder.






A short family history :
 
In 1867 Nils Eriksen, living at Finnes in Hjørundfjord married Ragnhild Marta Pedersdatter from the place Rørstad also in HjørundfjordNils had an older brother, Peder, who was to take over the farm at Finnes.  As the area at Hjørundfjord did not have many opportunities for work outside farming, this young couple did as many others at that time, they left  their home area in order to make a better future somewhere else.    
Those who left the smaller village areas at that time, settled mostly in the costal area around Aalesund, but some made it further -even all the way to USA.  All  left home with the hope of a better future somewhere else.
Nils and Ragnhild went to the Aalesund area (named Borgund at that time), as Nils`s sister and her husband had done a few years earlier. After some years Nils and Ragnhild were able to buy a small farm at a place called Larsgaarden, in 1875. You can see a painting of the farm, made sometime around 1930 -50  on the front  page.   Nils and Ragnhild lived in the small old house, the other was built around 1908-1910 by their oldest son Edvard.
The farm was small, but a kind of an average size in the area, a typical "fisherman`s farm".   The name "fisherman`s farm" tells that the farmers used to go fishing, specially during wintertime as one could not make a living for a family from the farm alone.  This also left the daily care for the cattle and farmwork to wife and children during much of the year.  In addition to the opportunity of fishing,great grandfather Nils  also had a government permit for  slaughtering. ( see above) .  
Nils and Ragnhild had 10 children.  One of them, Nils Rangvald Peder, died just one day old. The record tells that he was baptized at home.  Two of them, Gyda and Andreas died young without getting married.  Ragna and Anna stayed on at home, living together in the old house all their life without marrying.  
Four of the children: Peder,  Bernt, Inga and Birgitte went to USA and settled at Pequaming.  Even though Peder returned to Norway in 1912, it shows that  most of this  family ended up in USA.
It was the eldest son Edvard, who was to take over the farm at Larsgården.  Edvard had become  captain of a fishing boat and settled with his family near the town center.   But when my great grandfather, Nils Eriksen died in 1906, Edvard moved home to take care of the farm.  But after some time he was hit by an accident on the boat he was sailing and had his right hand hurt  in such a way that it set an end  to both sailing and farming.
My great grandmother Ragnhild now sendt for the next son in line, Peder, to come home and take responsibility for farm and family.
That is why Peder and his family left Pequaming in 1912 while Bernt, Inga and Birgitte stayed on.
In 1914 the farm was officially transferred from my great grandmother Ragnhild to my grandfather Peder ( see above) and then in 1956 from my grandfather Peder to my father  Nils.  
Bernt, Inga and Peder all came to USA with the family name Nilsen /Nelson as their father was named Nils.  But around 1900 the system concerning family names  in Norway did change,  from now on one could take the name of the place you lived at as your familyname.  That is why the people back home changed from "Nilsen"  to Larsgaard/Larsgård  while the "americans" kept "Nilsen". In Bernt`s line you still find the Nilsen name .  Birgitte who did not leave home until 1910,  had at that time taken Larsgaard as her surname, and she also passed that to her children, as you can see from the headstones at LÀnse cemetery. 
Bernt, Inga and Birgitte lived with their families in the Pequaming /LÀnse area for the whole of their lives.  Bernt and Inga are buried at Pequaming cemetery with their spouses, while Birgitte`s grave is in L`Anse.
Bernt married Ragnhild Aune and they had three children, Nils Emil, Arnt and Theodor.
Inga married  Lauritz Larsen ( Valldal Norway) and they had one child: Corrie.  She married Northey Rowe.
Birgitte was married to Peter Lauritzen ( Svinoy/ Norway) and they had two children Paul and Rachel.  
   









Ċ
Knut Larsgard,
9. apr. 2016, 09:20
Ċ
Knut Larsgard,
9. apr. 2016, 06:01
Ċ
Knut Larsgard,
9. apr. 2016, 09:21
Ċ
Knut Larsgard,
9. apr. 2016, 09:20
Ċ
Knut Larsgard,
9. apr. 2016, 09:43
Comments